Menu
Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at flere og flere tar opp forbrukslån i Norge. Faktisk har forbruksgjelden de siste 12 måneder økt med hele 5,3 milliarder kroner.
Del på:
Effektiv rente:
Aldersgrense:
Effektiv rente:
Aldersgrense:
Effektiv rente:
Aldersgrense:
Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon forklarer:
«Vi ser en markant økning i forbrukslån som kan tyde på at mange har brukt opp mye av de sparepengene som de hadde etter pandemien. De har derfor behov for å låne penger når de skal pusse opp eller kjøpe større kapitalvarer. En del av økningen skyldes nok også at en del har refinansiert dyre kredittkort i ett rimeligere forbrukslån».
Du kan lese hele artikkelen her.
Mange forbinder forbrukslån med unge mennesker som vil lever over evne og kjøper det nyeste og beste uten å tenke på konsekvenser. Men stemmer det? Hvem er det egentlig som tar opp forbrukslån, og hva bruker de fleste av dem pengene til? Dette går vi nærmere inn på i denne artikkelen.
Et forbrukslån er et lån du tar opp uten å stille sikkerhet for lånet. Du trenger altså ikke å ta pant i boligen eller bilen for å få lånet. Og pengene kan du bruke til det du selv ønsker, uansett om det er snakk opp oppussing, sommerens ferietur eller ny TV.
Et forbrukslån kan også brukes for å refinansiere tidligere gjeld. Dette kan være lurt å gjøre dersom du har kredittkortgjeld eller flere smålån. Da vil du spare penger ved å få en lavere rente og mindre gebyr enn du hadde tidligere.
Det har ikke blitt gjort så mange undersøkelser på hvem som er den typiske forbrukslån-kunden. Dette ville lånegiveren Zmarta gjøre noe med, og satt i 2015 i gang med å innhente informasjon om de som tar opp forbrukslån. Denne undersøkelsen er riktignok en del år siden, men vi har ingen grunn til å tro at resultatene har endret seg stort.
Zmarta kom fram til at den typiske forbrukslånkunden er:
Så ifølge rapporten er den typiske forbrukslånkunden en mann i 40-årene, bor på Østlandet og har en gjennomsnittelig inntekt fra fulltidsjobben sin.
Zmarta kalte rapporten sin for Lånebarometeret, og du kan lese hele rapporten her.
Et forbrukslån kan du bruke på det du ønsker selv. Selv om banken ofte spør om hva du skal bruke pengene til når du søker, har de ingen oversikt over hva du faktisk bruker dem til når pengene er overført til kontoen din.
Zmarta ville i rapporten Lånebarometeret sjekke dette. Det de kom fram til var kanskje ikke så overraskende, nemlig at svaret på dette avhenger av hvilken alder eller del av livet man er i.
De fant nemlig at blant de yngste, i aldersgruppen 18 – 24 år, var det hele 1 av 3 som opplyste at de skulle bruke lånet sitt på å kjøpe bil.
I aldersgruppen over, fra 24 – 35 år, var det mest vanlig å bruke lånet til bil, ferie eller å starte bedrift. For de litt mer etablerte, i alderen 45 år og oppover var det oppussing av bolig som var det mest vanlige svaret. Faktisk oppga godt over halvparten dette som grunn til lånet.
Så kort sagt kan man si at vi tar opp forbrukslån som vi bruker på helt forskjellige ting avhengig av hvilken livssituasjon vi er i. Skal vi likevel prøve å samle alle aldre under ett, kan vi si at vi tar opp forbrukslån for å bruke dette til
Dersom du har dyr kredittgjeld og flere smålån, kan det være smart å refinansiere denne gjelden. Det betyr i praksis at du tar opp et nytt lån for å kunne betale ned all tidligere forbruksgjeld og kredittgjeld. Noen tenker kanskje at det er dumt å ta opp et nytt lån for å betale ned gjeld.
Men dersom du allerede har flere lån å forholde deg til, kan det være en god løsning å ta opp et forbrukslån til dette. På denne måten får du ett lån å forholde deg til, og du kan spare penger ved å få lavere rente og gebyrer enn du hadde tidligere.
Les også: Hva er forbrukslån?
Så hva sier rapporten til Zmarta om hvem som bruker forbrukslånet til refinansiering?
